

Bilruten Larvik -
Sandefjord ble, etter det jeg kan se startet opp, (grunnlagt) av Johan Fredrik
Stensrud, på Nanset tidlig på 20-tallet, sammen med sine sønner kjørte de med
flere busser i denne ruten allerede i 1927.
Selskapet trafikerte senere
strekningen Larvik - Skinnmo - Sandefjord, med sidelinje; Skinnmo - Mørk og ? ?.
Kjørte også Larvik - Hvarnes helt i starten.
Bussgarasjen på Skinnmo var
utgangspunkt for mange av rutene, bussene startet som arbeidsruter derfra til
Larvik, tror disse gikk ut til industriområdet på Torstrand i noen år. Der lå jo
både Alfred Andersen's Mekaniske verksted og Larvik Karosserifabrikk. I tillegg
var Norsk Impregneringskompani og Norske Rockwool ute på Revet. Annen virksomhet
i samme området var Felleskjøpets Siloanlegg, Norske Soya, Glassverket og en del
større og mindre bedrifter.
På første del av sekstitallet, 1961-63 var det
litt spennende å få kikke inn i bussgarasjen på Skinnmo, husker at det fantes en
litt liten Diamond der, med rundt 30 seter, mulig den hadde nr. Z-1710, dette var en spesiell buss, bygd i Larvik like
før krigen. Den hadde egen "røkesalong" bakerst, mulig det ikke finnes noe foto
på denne.
Fra Jan O. Stensrud, etterkommer av de som startet ruten i sin tid
har jeg fått noen bilder, dette tror jeg er tatt
i Sandefjord, det ser ut som bussen var registrert som G-9048.
Ruteselskapene
fikk noen kroner av stat/kommune for å brøyte veiene for lenge siden, her ser vi
en av bussene,
utstyrt med plog, etter det jeg forstår var det ingen dans på roser å være
rutebileier eller sjåfør den gangen. Reglene om kjøre og hviletid lå nok langt
inn i fremtiden, så dager med opptil både ti og femten timer var mer regel, enn
unntak.
I garasjen på Skinnmo bodde også selskapets turbuss, en Volvo med
høyreratt med knappe 40 seter, bygd i Larvik ca 1955, tror den hadde nr: Z-1763.
En flott buss på den tiden, med overlysvinduer, gardiner og stoffseter i
rødt med nakkestøtter (og askebeger). Sist jeg så den bussen var den hvit med ei
rød stripe under vinduene.
Selskapets andre nyere busser var en Scania Vabis,
antagelig 1946-48 modell, mulig det var Z-1748, den var vel en av Vestfold's
lengste busser på den tida med over 50 sitteplasser. Denne og den gamle
Diamond'n i Skinnmogarasjen, fikk så vidt jeg husker ikke ny farge når bussene
byttet fra gråbrunt til hvitt på begynnelsen av sekstitallet.
De to andre
bussene var bygd i Larvik midt på femtitallet, ordinære busser med to dører og
rundt 50 seter. Disse gikk i den faste ruta mellom Larvik og Sandefjord, avgang
fra begge steder 15 minutter over timen på dagtid og de møttes ved Amundrød,
like ved Holms Kafeteria som ble bygd på slutten av femtitallet. I dag heter det
vel "By the way".
Den siste bussen, og nyeste til selskapet tror jeg det
egentlig var Rutebilene Farmand i Tønsberg som skulle hatt, mener det var, så
vidt jeg vet, byens første buss med brønn, ble vel levert i 1963 hvit med rød
stripe. Denne hadde også den spesielle "Larviksfronten" i glassfiber som vel var et slags
varemerke i en del år.
Nå har vi kommet inn i det tidsrommet da selskapene
begynner å slå seg sammen, eller "spise" hverandre. Kjøpetillatelsen på
personbiler var historie og trafikken gikk nedover. Selskapet ble vel kjøpt opp
av Sandefjord Bilruter Ragnar Johannesen, men det selskapet ble kort etter
overtatt av Rutebilene Farmand i Tønsberg, det er slik jeg har oppfattet
det.
Over Skinnmogarasjen var det et par leiligheter der to av selskapets
sjåfører bodde, litt enklere vedlikehold var det vel også der.
To av
selskapets sjåfører bodde i Larvik, den ene i Hagalia, drev forresten en liten
landhandel der. Utenfor butikken så man ofte en av bussene om man hadde veien
forbi en gang i nattens mulm og mørke.
At verden var annerledes den gangen
kan illustreres med følgende spesielle stoppesteder, en liste over
Kolonialforretninger og Landhandlere der selskapet leverte varer til.
Dansen Kolonial,
Hagalia. Kverken Landhandel. Jansen's Kolonial
Verningen. Ringdal
Landhandel, Skinnmo
Landhandel, Skolmerød
Landhandel, Lasken Landhandel.
Dessuten var det en Kolonialhandel nede i Moveien, Sandefjord. I dag er alle
disse borte, men se nøye etter på de stedene jeg har ramset opp, og du vil se
rester etter de fleste av forretningene, for i en del av husene er det nå annen
næringsvirksomhet.