Bilruten Larvik - Sandefjord ble, etter det jeg kan se startet opp, (grunnlagt) av Johan Fredrik Stensrud, på Nanset tidlig på 20-tallet, sammen med sine sønner kjørte de med flere busser i denne ruten allerede i 1927.
Selskapet trafikerte senere strekningen Larvik - Skinnmo - Sandefjord, med sidelinje; Skinnmo - Mørk og ? ?. Kjørte også Larvik - Hvarnes helt i starten.
Bussgarasjen på Skinnmo var utgangspunkt for mange av rutene, bussene startet som arbeidsruter derfra til Larvik, tror disse gikk ut til industriområdet på Torstrand i noen år. Der lå jo både Alfred Andersen's Mekaniske verksted og Larvik Karosserifabrikk. I tillegg var Norsk Impregneringskompani og Norske Rockwool ute på Revet. Annen virksomhet i samme området var Felleskjøpets Siloanlegg, Norske Soya, Glassverket og en del større og mindre bedrifter.
På første del av sekstitallet, 1961-63 var det litt spennende å få kikke inn i bussgarasjen på Skinnmo, husker at det fantes en litt liten Diamond der, med rundt 30 seter, mulig den hadde nr. Z-1710, dette var en spesiell buss, bygd i Larvik like før krigen. Den hadde egen "røkesalong" bakerst, mulig det ikke finnes noe foto på denne.
Fra Jan O. Stensrud, etterkommer av de som startet ruten i sin tid har jeg fått noen bilder, dette tror jeg er tatt i Sandefjord, det ser ut som bussen var registrert som G-9048.
Ruteselskapene fikk noen kroner av stat/kommune for å brøyte veiene for lenge siden, her ser vi en av bussene, utstyrt med plog, etter det jeg forstår var det ingen dans på roser å være rutebileier eller sjåfør den gangen. Reglene om kjøre og hviletid lå nok langt inn i fremtiden, så dager med opptil både ti og femten timer var mer regel, enn unntak.
I garasjen på Skinnmo bodde også selskapets turbuss, en Volvo med høyreratt med knappe 40 seter, bygd i Larvik ca 1955, tror den hadde nr: Z-1763. En flott buss på den tiden, med overlysvinduer, gardiner og stoffseter  i rødt med nakkestøtter (og askebeger). Sist jeg så den bussen var den hvit med ei rød stripe under vinduene.
Selskapets andre nyere busser var en Scania Vabis, antagelig 1946-48 modell, mulig det var Z-1748, den var vel en av Vestfold's lengste busser på den tida med over 50 sitteplasser. Denne og den gamle Diamond'n i Skinnmogarasjen, fikk så vidt jeg husker ikke ny farge når bussene byttet fra gråbrunt til hvitt på begynnelsen av sekstitallet.
De to andre bussene var bygd i Larvik midt på femtitallet, ordinære busser med to dører og rundt 50 seter. Disse gikk i den faste ruta mellom Larvik og Sandefjord, avgang fra begge steder 15 minutter over timen på dagtid og de møttes ved Amundrød, like ved Holms Kafeteria som ble bygd på slutten av femtitallet. I dag heter det vel "By the way".
Den siste bussen, og nyeste til selskapet tror jeg det egentlig var Rutebilene Farmand i Tønsberg som skulle hatt, mener det var, så vidt jeg vet, byens første buss med brønn, ble vel levert i 1963 hvit med rød stripe. Denne hadde også den spesielle "Larviksfronten" i glassfiber som vel var et slags varemerke i en del år.
Nå har vi kommet inn i det tidsrommet da selskapene begynner å slå seg sammen, eller "spise" hverandre. Kjøpetillatelsen på personbiler var historie og trafikken gikk nedover. Selskapet ble vel kjøpt opp av Sandefjord Bilruter Ragnar Johannesen, men det selskapet ble kort etter overtatt av Rutebilene Farmand i Tønsberg, det er slik jeg har oppfattet det.
Over Skinnmogarasjen var det et par leiligheter der to av selskapets sjåfører bodde, litt enklere vedlikehold var det vel også der.
To av selskapets sjåfører bodde i Larvik, den ene i Hagalia, drev forresten en liten landhandel der. Utenfor butikken så man ofte en av bussene om man hadde veien forbi en gang i nattens mulm og mørke.
At verden var annerledes den gangen kan illustreres med følgende spesielle stoppesteder, en liste over Kolonialforretninger og Landhandlere der selskapet leverte varer til.
Dansen Kolonial, Hagalia. Kverken Landhandel. Jansen's Kolonial Verningen. Ringdal Landhandel, Skinnmo Landhandel, Skolmerød Landhandel, Lasken Landhandel. Dessuten var det en Kolonialhandel nede i Moveien, Sandefjord. I dag er alle disse borte, men se nøye etter på de stedene jeg har ramset opp, og du vil se rester etter de fleste av forretningene, for i en del av husene er det nå annen næringsvirksomhet.
Oppdatert 12. Juni 2010